Don't be a brick!
Husker du når du gikk på barne- og ungdomsskolen. Hvor metodisk og ensformig det var. Du begynte tidlig på morgen, faste tider og fag, og ALLTID to streker under svaret ditt. Ironisk sett var det også slik i kunst og håndverk og andre kunst fag. Det var liten frihet til og tolke ting selv og gjøre det som føltes riktig.
Grunnen til at jeg tar opp dette temaet er at jeg som voksen er blitt forbauset over hvordan vi utdanner barn og voksne. Jeg har diskutert dette med mange, mange er enig, mens mange er sterkt uenig.
Jeg begynte virkelig å sette et spørsmålstegn ved dette først for noen år siden. Jeg gikk på høgskolen i Finnmark og studerte etikk sammen med en venninne. Faget var enkelt og rimelig intressant, boken vi hadde som pensum fortalte oss at etikk og moral er et vanskelig tema som kan tolkes på like mange måter som det finnes tolkere. Jeg ble inspiriert av boken, og begynte å tenke på hvorfor gjorde ting slik jeg gjorde dem, og fantes det andre måter å gjøre ting på? Dette faget hadde vi et hjemme eksamen, essay om et etisk problem. Vi valgte oss et tema og fikk beskjed at vi måtte ha tilleggspensum. Det va nå min irritasjon begynte å ta seg opp. Vi fikk vite at bøker fra universittet i Agder ikke holdt "mål". De "så" ikke etikken fra samme vinkel osv. Vi fikk kranglet oss til å bruke bøkene og begynte på oppgaven. Oppgaven gikk ut på og drøfte et etisk problem, og vi brukte mange timer og var rimelig fornøyd med essayet vi snart var ferdig med. Vi kom til oppfølgingsmøte hos læreren... Oppgaven var så "dårlig" at han ville gitt den stryk. Vi ble rasende, vi fikk beskjed at vi ikke hadde tatt med nok pensum og de etiske syns punktene ikke stemte overrens med BOKENS! \(>~<)/ Vi skrev en ny oppgave, puttet bare halvparten så mye energi i den, og la ikke inn et eneste personlig tolkning. Nå når vi snakket med læreren var han kjempe imponert, og vi hadde nok fått en mye bedre karakter på denne oppgaven.
Vel dette er noe av grunnen til at jeg setter et STORT ? ved dages skolesystemet. Jeg har jobbet en del i barnehager med barn. Barn er utrolig kreative, de ser ting som voksne ikke kan tenke seg. Selv husker jeg litt av dette siden jeg ikker så gammel ennå (^-^). I retrospekt ser jeg at du som barn er et "klatt", kan ikke defineres, du passer inn overalt, samtidig ingen plass. Mens når du er ferdig på skolen er du blitt en firkant som kan plasseres der det trengs mest. Er dette riktig? Mange sierer de ikke føler seg hjemme i jobben de gjør, de passer ikke inn, skulle ønske at de hadde en annen jobb, en jobb som ga mening.
Jeg sa tidligere at folk bør gjøre noe som gir mening for dem, ikke bare det samfunnet, familie etc forventer av deg. Jeg og en kompis har diskutert om samfunnet la tilrette slik at alle kunne gjøre det som faktisk inntresserte dem ville ingen være uten arbeid og det ville finnes nok av alt. Alle har forskjellige drømmer, ønsker og kapasitet. Hvor ofte får de unge ikke høre at de bør utdanne seg til ditten og datten siden det er mangel på arbeidskraft i den sektoren? Men er det virkelig riktig at en hver skal kunne utdanne seg til lærer, sykepleier, politi osv. Jeg har møtt lærer som ALDRI burde ha vært lærer, busssjofører som aldri burde hatt lappen og listen fortsetter.
Jeg mener det er på tide at folket sa "NEI", vi utdanner oss slik de gjorde for 100 år siden, vi følger systemene fra gammelt av, de passer oss ikke lengere, de hører ikke hjemme i samfunnet vi har i dag. Er vi for late til å lage noe nytt eller tror vi bare at det må være slik siden de med makt sier at det skal være.Det finnes mennesker som mener anderledes.
Ken robinson - is an author, speaker, and international advisor on education in the arts to government, non-profits, education, and arts bodies.
Daniel H. Pink is an author and journalist
Mennesker er blitt som A4 ark, du passer inn de fleste plasser, men det du mener og kan blir lagt igjen i barndommen. Skolene forventer at du skal drive tolkning silk de har sagt du skal! Jeg irriterte meg grønn på VGS i norsk da jeg fikk middels karakterer på diktanalyse. Merkelig at de "VET" hva diktene skal bety når forfatteren er død for lenge lenge siden. Jeg trodde at dikt, kunst, essay skule tolkes utifra hva leseren forsto ut i fra det. Men for å gjøre det enkelt å putte et TALL på hva du gjør lager de maler. Få ting irriterer meg mer en maler og faste måter å gjøre noe på å tenke på! Vi har alle en hjerne, alle ønsker, alle er vi forskjellige og det er på tide vi viser verden at vi ikke godtar dene generaliseringen av oss som mennesker! Nok er nok! Stå opp si "NEI"
Er du enig eller syns du systemene og samfunnet fungerer bra nok, det finnes ikke noen bedre måte, ikke vits å streve etter noe nytt, eller sier du "NEI" vi vil ikke dette mer!
FIGTH FOR YOUR RIGHT!
~Lill~
